Omtrent en tredjedel av livet vårt brukes til søvn. Både mengden søvn vi behøver og søvnmønsteret varierer med alderen. Det er også store individuelle forskjeller innenfor hver aldersgruppe. Norges helsesinstitutt regner med at så mange som hver tredje person i den voksne befolkningen i Norge har en opplevelse av for dårlig søvn. Søvnvansker tiltar med alderen, og blant de over 65 år opplever over halvparten problemer med søvnen.

Mens vi som spedbarn sover i gjennomsnitt 16-18 timer per døgn, vil de fleste voksne ha søvnbehov på 7-8 timer. I løpet av livet vil de fleste oppleve en endring i søvnmønsteret. Dette medfører at mange eldre har færre antall timer nattesøvn, og denne reduserte søvnmengden kompenseres ofte med mer hvile på dagtid. I tillegg har eldre i mindre grad dyp søvn enn yngre personer. Den lette søvnen kan føre til at de har hyppige oppvåkninger på natten, og at de ikke føler seg like frisk og uthvilt etter søvn. De fleste opplever et skift gjennom livet fra å legge seg sent og sove ut over dagen, til at de legger seg tidlig på kvelden og våkner tidlig om morgenen.

Tilstrekkelig søvn kan være en viktig faktor når det kommer til blant annet å føle velvære, for følelsesmessig balanse, for bedre å tålerere ulike smerter og belastninger, samt for konsentrasjonsevnen, i tillegg vet vi at for lite søvn er en viktig risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer.

Det er fremdeles uvvist nøyaktig hva som skjer under søvnen som gjør at den er så viktig for å fungere optimalt i hverdagen. Det er virker som at søvnen er nødvendig for å bearbeide dagens opplevleser ved å lagre og sortere inntrykk fra dagens begivenheter. I løpet av natten vil kroppen skille ut viktige hormoner som hjelper med reparasjon av celler og som kontrollerer kroppens energikonsum.

Døgnrytmen reguleres blant annet av lys. Lys virker via netthinnen i øyet direkte på et senter i hjernen kalt epifysen. Epifysen produserer hormonet melatonin, som er et viktig stoff når det gjelder regulering av din egen døgnrytme. Utskillelsen av melatonin minker allerede fra puberteten og i 50-årsalderen er melatoninutskillelsen lav. En regner at dette kan være en av forklaringene på at eldre sover lettere og mindre enn yngre. Dette kan man omgå ved å tilføre melatonin om kvelden.

Det er flere faktorer som kan spille inn på både søvnkvalitet og søvnmengde. Ytre stimuli som lys, TV, mobiltelefon, koffein og ulike medikamenter er kjente elementer som kan forstyrre nattesøvnen. Redusert utskillelse av melatonin, blant annet grunnet kraftig lys på kvelden, vil forsinke døgnrytmen, og du sovner senere.

Ved langvarige søvnplager er det viktig å ta grep for å sikre en god søvnopplevelse. Eksperter er ikke i tvil om at behandlingen uten medisiner er den beste.